Skille kirke - stat fra 01.01.2017
Skille kirke - stat fra 01.01.2017

Det er mye snakk om kirken som eget rettssubjekt fra 1. januar 2017 – og en kirke adskilt fra staten. Men hva innebærer det egentlig?

Hva skjer 1. januar – når Den norske kirke fra staten?
1. januar opprettes Den norske kirke som et selvstendig rettssubjekt og er ikke lenger en statlig etat. Det betyr at vi overtar det ansvaret som staten, nå sist ved Kulturdepartementet, har ivaretatt på kirkens vegne. Blant annet gjelder dette ansvar for økonomiforvaltning og arbeidsgiveransvaret for prester, proster, biskoper og ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet. Disse får nå det nye rettssubjektet som arbeidsgiver. I realiteten betyr dette lite nytt for den enkelte som stadig skal forholde seg til sin nærmeste leder og sitt bispedømme. Det er Kirkemøtet som formelt overtar de fleste oppgavene fra staten og som delegerer videre. Kirkemøtet 2016 behandlet flere saker som la grunnlag for en god forvaltning av disse nye ansvarsoppgavene.

Hvorfor skjer dette?
Skillet er en konsekvens av kirkeforliket i 2008 som førte til grunnlovsendringen i 2012 som endret kirkens status i grunnloven fra statskirke til folkekirke. Denne endringen blir ofte omtalt som en forfatningsreform. 10. mai 2016 vedtok Stortinget endringer i Kirkeloven. Disse endringene oppretter formelt Den norske kirke som eget rettssubjekt fra 1.1.2017 (se punkt 1) og dermed kan man snakke om en forvaltningsreform.

Hvorfor er kirken selv/Kirkemøtet fornøyd med endringene?
Det har vært to viktige hovedgrunner til at både kirken og staten har ønsket dette skillet velkomment:
1.    hensynet til religionsfrihet og likestilling mellom tros- og livssynssamfunn
2.    hensynet til selvstendighet for Den norske kirke

Hvordan forandrer kirken seg – for medlemmene?
Det er ingen grunn til å tro at dette kommer til å merkes av medlemmene på noen måte.

Og hva blir annerledes for ansatte?
Ansatte som ikke omfattes av virksomhetsoverdragelsen (ansatte i fellesrådslinjen) vil ikke påvirkes på noe vis.
De aller fleste av de ansatte som virksomhetsoverdras (prester, proster og biskoper, samt fagrådgivere på bispedømmekontorene og i Kirkerådet) vil merke lite. Men de vil få ny arbeidsgiver og dermed nytt avtaleverk som regulerer ansattes betingelser (hovedavtale, hovedtariffavtale, særavtaler osv)
Den gruppen som vil merke mest er de ansatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådet som jobber med økonomi, lønn og personal. Disse får helt nye systemer og rutiner de må jobbe med, da kirken ikke lenger kan benytte seg av de statlige styringssystemene.

Vil medlemmene nå måtte betale for å være medlem i kirken?
Nei, det er ingen planer om å innføre medlemsbetaling i Den norske kirke. Regjeringen jobber med en helhetlig rammelov for tros- og livssynssamfunn som skal ut på høring våren 2017 og denne vil også inkludere forslag til fremtidige finansieringsmodeller.

Vil vi fortsatt ha de samme helligdagene med fri fra skole og jobb?
Ja!




Del denne artikkel på e-post
14. desember 2017 | Logg inn | Copyright 2017 Lillesand menighet Powered by Agrando